Hopp til hovedinnhold

Mageknip

Jeg skjønner ikke at noen orker å bli statsminister.

Anders Eidesvik2 min lesetid
Mageknip

Aldri fred å få | Anders Eidesvik

Hvilke mennesker ønsker frivillig å gi vekk nattesøvn, matlyst og ikke minst privatliv i minst fire år? Å være statsleder er antakeligvis den mest stressende jobben man kan ha.

Barack Obama fikk grått hår i løpet av sin første periode. Unge Justin Trudeau har allerede fått et grått profetskjegg. Her hjemme har til og med Trygve Slagsvold Vedum sluttet å glise. Og det er kun tre måneder inn, han er ikke engang statsminister. År for år, hår for hår, tapper jobben deg for livsglede.

Bare tenk på all logistikken som kreves for at Støre kan seg en liten ski-tur i Oslo-marka. Først må han flere måneder i forveien klare å finne en 90-minutters luke. Deretter trengs det livvakter som både kan beskytte ham og holde tritt på langrenn. Til slutt må han prøve å få sovet mer enn fire timer før han kan spenne skiene på beina. Men alt faller i grus straks en ny krise oppstår.

Jeg skjønner at makt er gøy, men er det gøy nok i Norge? USAs president har i det minste Air Force One, atomkoffert og direkte adgang til alle mennesker i hele verden. Putin har luksusprostituterte, kaviar og muligheten til å få kjipe kritikere til å forsvinne. I Norge derimot venter det ordinært rutefly, kommunal lunsj og endeløse møter med irriterte og snevre interessegrupper.

Det verste er at selv om man gjør alt 100 prosent riktig, så er man likevel øverst ansvarlig i en regjering full av snubleklare statsråder. En liten skandale, si i Fiskeridepartementet, kan fort velte en hel regjering. Det er ikke ende på hva som kan gå galt.

Likevel finnes det plenty av folk som kniver om å sove dårlig, drikke pulverkaffi til alle måltid og lytte til endeløs korpsmusikk på skoleåpninger.

Nei, jeg skjønner det ikke.

...

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen i 2022.

Del artikkelen: