Blåmandag
At januar suger, er faktisk vitenskapelig bevist. I alle fall sånn-ish.

Ennui Schmennui | Walter Richard Sickert
Januar er en trist måned. Dette er ikke bare en følelse du bærer for deg selv, idet du sklir på isen på vei til jobb i bekmørket samtidig som du forbanner nyliberalismens brutte løfter. At januar suger, er faktisk vitenskapelig bevist. I alle fall sånn-ish.
Åreste blåeste dag var på mandag 17. januar 2022. I 2005 slo psykolog Cliff Arnall fast at den tredje mandagen i januar er den datoen folk føler seg mest nedbrutt. Det skyldes en cocktail av uheldige faktorer som slår inn samtidig: det er kaldt og mørkt, det er manglende motivasjon etter ferieoppstart, og den dårlige samvittigheten over høyt penge- og matforbruk i desember slår inn.
På toppen av alt er det også denne datoen folk flest gir opp nyttårsforsettene sine. To uker er tydeligvis det vi mennesker klarer, før vi snubler tilbake til gamle vaner. Plutselig er man ikke like keen på å stå opp klokka 6:01, jogge fire og et halvt maraton, mekke seg en frokost som inneholder alle elementene i tallerkenmodellen, samt skrive ned tre ting man er takknemlig for.
I stedet blir det slumring, kaffe og sigarett til frokost, og du får vondt i viljen når sjefen ber deg skru på kameraet under Teams-møtet.
Fordelen er at det skal mye til for at neste måned blir verre. Som kjent, når man er på bunnen, kan det bare gå bare oppover! Du har et lysere år framfor deg, bokstavelig talt. Om februar likevel skulle vise seg å være like tung, kan man trøste seg med at den i hvert fall bare varer 28 dager.
Alle bærer på januarbluesen. Du er ikke aleine, for å si det sånn. Som den gode Bjørn Eidsvåg påpeker (fritt gjengitt):
«Eg ser at du er trøtt, men eg kan ikkje leva januar for deg. Du må leva den sjøl, men eg ve leva da med deg. Eg ve leva da med deg.»
...
Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen i 2022.


