← Tilbake til nyheter
Nyhetsbrev Langsikt

KI-horisonten: august

OpenAI slipper omsider ChatGPT-5, flere blir psykotiske etter å prate med språkmodeller og jeg etterlyser en større KI-strategi i Altinget. Det har skjedd mye i sommer, så dette er de viktigste nyhetene oppsummert.

Anders Eidesvik•

ChatGPT-5: en skuffelse, eller?

  • I forrige uke lanserte endelig OpenAI ChatGPT-5. Eller det vil si, de lanserte en familie med flere GPT-5-modeller (fast, thinking og pro).
  • GPT-5 er utvilsomt bedre enn GPT-4 – den hallusinerer mindre, skriver bedre, og viktigst av alt velger den automatisk riktig modell for oppgaven din, noe som gjør den mye mer brukervennlig.
  • Likevel er det ikke revolusjonen flere har håpet på. I stedet kan GPT-5 best beskrives som solid, men ikke revolusjonerende.
  • Skuffelsen over GPT-5 har fått enkelte til å spekulere i om skaleringslovene – at mer data, regnekraft og bedre algoritmer leder til bedre modeller – ikke lenger holder? Jeg mener det er for tidlig å konkludere da GPT-5 ikke ser ut til å være et resultat av skalering, men heller oppgradering av eksisterende tiltak.
  • En annen teori for GPT-5s “skuffende” prestasjon er at OpenAI velger å fokusere på å kapre markedet for vanlige brukere, framfor KI-nerdene.GPT-5s mål er ikke å pushe ytterste grensen for intelligens, men heller bli go-to-produktet til folk flest.
  • Jeg tenker det er viktig å ikke bli blaserte. Det er mindre enn tre år siden ChatGPT-3.5 tok verden med storm, og modellene har bare blitt bedre. Likevel snakker flere om GPT-5 som en skuffelse eller sier at nå har utviklingen stanset opp. Dette er en farlig fartsblindhet. Vi lever i en tid der revolusjonerende teknologi blir hverdagslig på uker, ikke år.
  • Pssst, jeg er gjesteskribent i Kludderdenne uken hvor jeg skriver mer utfyllende om GPT-5. Sjekk det ut her!

Hvorfor blir noen psykotiske som følge av KI?

  • New York Times avslører hvordan en helt vanlig mann ble overbevist av ChatGPT om at han var et matematisk supergeni som kunne redde verden.
  • Allan Brooks tilbrakte 300 timer over 21 dager i samtale med ChatGPT og endte opp med fullstendige vrangforestillinger. Dette til tross for at han spurte over 50 ganger om han hallusinerte eller var gal.
  • Brooks er ikke den eneste. NYT skriver at mengden mennesker som opplever lignende har økt dramatisk. Det er også trolig store mørketall.
  • En av grunnene til at modellene leder til slike samtaler, er fordide er trent til å være hjelpsomme, ærlige og ufarlige. Men når disse havner i opposisjon, så kan de gå for å være ekstremt hjelpsomme i form av å si at brukeren alltid har rett, framfor å korrigere åpenbare feil.
  • Jeg er svært bekymret over denne utviklingen, særlig for sårbare grupper slik som ensomme, eldre eller folk med underliggende mentale sykdommer.
  • Jeg kjenner flere som bruker KI som terapeut eller venn og som deler svært personlige ting, og tror dette bare vil øke. Gitt at modellene oppfører seg slik, vil jeg oppfordre alle til å reflektere grundig over hvor tett en blir med KI’en.

Har Norge egentlig en strategi for kunstig intelligens?

Foto: Wikimedia Commons.

  • Lena Lindgrenskriver særdeles godt om Norges manglende digitaliseringsstrategi i Morgenbladet og stiller det ubehagelige spørsmålet: hvorfor har Norge ingen reell plan for digital suverenitet?
  • Hun er kritisk til digitaliseringsminister Karianne Tungs (Ap) oppfordring om å “hoppe på KI-toget” hvor 80% av norske virksomheter skal ta i bruk KI innen 2025. Lindgren påpeker at det finnes ingen føringer om hvilke KI-verktøy man skal bruke eller hvordan vi skal unngå total avhengighet av amerikansk infrastruktur.
  • Jeg deler mye av Lindgrens bekymring, men mener det blir feil å ikke hoppe på KI-toget. Jeg tror at den eneste måten å sikre oss suverenitet på er med en massiv satsing på kompetanse, selvutviklede teknologier og fysisk infrastruktur her til lands.

Vi tok kontroll over oljen. La oss gjøre det samme med data og kunstig intelligens

  • Da amerikanerne kom til Norge for å drive oljeboring, sikret blodtrimmede politikere at oljen kom hele det norske folk til gode. Når de kommer for å bore data, gjør vi ... ingenting?
  • Jeg argumenterer i spalten min i Altinget for at vi bør lære av vår egen oljehistorie når det gjelder KI- og data.
  • For på 70-tallet sørget norske politikere for at oljeressursene kom hele folket til gode. Vi inviterte amerikanerne inn – men på våre premisser. Vi krevde norske partnere, sikret kompetanseoverføring og bygde opp en hel industri.
  • Nå står vi overfor en ny ressurs: data og kunstig intelligens. Likevel har vi ingen helhetlig strategi for å sikre at verdiskapingen skjer i Norge.
  • Det blir spennende å følge med på OpenAIs Project Stargate i Narvik(ikke det i Nevada for dem som lurte) hvor Nscale og Aker skal bygge et stort datasenter for å drifte ChatGPT.
  • Aker har sagt at de skal samarbeide med de lokale fagmiljøene i Nord-Norge om forskning, innovasjon og kompetansedeling.
  • Det er bra med private initiativ, men jeg mener en norsk datasenterstrategi bør stille krav om kompetanseoverføring, skylagring av viktige ressurser og tilgang på regnekraft.
  • Ambisjonen må være at vi bygger opp en egen KI-industri som kan komme hele landet til gode.

Samtidig i Norge:

Ellers i verden:

Del artikkelen: